Kvinner
256 kr/time
Tilsvarer ca. 41 610 kr per måned
Tilsvarer ca. 499 320 kr per år
Median timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv. i Norge er 256 kr/time for kvinner og 248 kr/time for menn. De fleste kvinner ligger mellom 232 kr/time og 276 kr/time, og de fleste menn ligger mellom 211 kr/time og 274 kr/time, basert på SSB-data for 2025.
Tallene på denne siden er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og bygger på offisiell lønnsstatistikk for 2025. Timelønn er regnet om fra avtalt månedslønn for å gi et mer sammenlignbart bilde av nivået i yrket.
Kvinner
256 kr/time
Tilsvarer ca. 41 610 kr per måned
Tilsvarer ca. 499 320 kr per år
Menn
248 kr/time
Tilsvarer ca. 40 320 kr per måned
Tilsvarer ca. 483 840 kr per år
Lønnsspredning
Ikke alle som jobber som barnehage- og skolefritidsassistenter mv. ligger på samme nivå. Figuren under viser hvordan timelønnen fordeler seg i yrket, med medianen i midten og spennene rundt som viser hvor mange som ligger litt lavere eller høyere.
Kvinner
Menn
Utvikling
Se utviklingen i estimert timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv. per kvartal. Grafen bygger på median avtalt månedslønn fra SSB og viser utviklingen for kvinner og menn der data finnes.
Siste data
I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 256 kr/time for kvinner og 248 kr/time for menn. Det gir et godt bilde av hva som er et typisk nivå i yrket, men faktisk lønn per time varierer med erfaring, arbeidssted, tillegg, turnus og ansvar.
Når folk spør om normal timelønn, er median ofte det mest nyttige målet fordi det viser nivået midt i fordelingen. I siste tilgjengelige SSB-periode i 2025 er median timelønn 256 kr/time for kvinner og 248 kr/time for menn. Det er derfor dette nivået som best beskriver hva som er vanlig i yrket.
Basert på gjennomsnittlig avtalt månedslønn fra SSB tilsvarer gjennomsnittlig timelønn for barnehage- og skolefritidsassistenter mv. begge kjønn: 249 kr/time, kvinner: 250 kr/time, menn: 247 kr/time i 2025. Gjennomsnitt kan være høyere eller lavere enn median fordi noen få svært høye eller lave lønninger påvirker snittet mer enn medianen.